|
Schnauzer, eller Mellomschnauzer som den
tidligere het, er mer eller mindre den opprinnelige stamfar til
de øvrige Schnauzervariantene. Den har sitt utspring i
Syd-Tyskland hvor grunnmaterialet var gårdshunder som ble holdt
som voktere av hus og hjem og dels som rottefangere. Årsaken til
at man tidligere kuperte ører og hale var nettopp at man ville
forhindre rottebitt under jakten. Skjegg og øyebryn ble trolig
avlet frem av samme årsak.
Rasen ble godkjent som egen rase i Tyskland
omkring 1850. Allerede på 1400-tallet finner vi fortegnelser og
tegninger av en Schnauzer-lignende gårdshund som noe senere fikk
navnet Strihåret Pinscher. Det var enkle, uredde og vaktsomme
hunder som hurtig ble populære blant bønder og gårdeiere i
Bayern.
Navnet Schnauzer kommer trolig fra ordet
Schnauz, som betyr skjegg, eller mustasje på tysk. I 1880 kom
den første rasestandarden, og hundene var da noe mindre enn
dagens, ellers er det lite som skiller denne fra dagens
rasebeskrivelse.
Dagens Schnauzer er en edel, kompakt
mellomstor hund med kvadratisk kroppsbygning. Rasen er
selvstendig, robust og våken, med et stort gå-på humør. Den
egner seg utmerket til å bære kløv på turer, og likeledes til
lydighet og agility.
Det typiske Schnauzer-temperamentet krever
en bestemt og fast oppdragelse, men da er den til gjengjeld en
utmerket familiehund. Schnauzeren finnes i to fargevarianter;
salt/pepper og sort, og den førstnevnte varianten er den mest
tallrike. Størrelse: 45 - 50 cm.
(Fra nettsida til
Norsk Schnauzer
Bouvier Klubb.) |