Jeg heter
Dina Helena og er som du ser svart og schnauzer. Den 29. oktober 2005
ble jeg født sammen med fire søsken. Det skjedde i et hus på
Lillehammer. Mamma Troya fikk hjelp av
sin matmor og -far til å passe oss de første åtte ukene.
Mor kom på besøk da
jeg var fem uker. Hun likte meg nok, for den 30. desember kom hun
tilbake og hentet meg. Vi reiste med tog og fly til Bodø. Siden har jeg
hatt det fint sammen med mor og far her.
Av mine søsken fikk bare Boris eiere på Lillehammer.
Buster og Dina (den andre) for til Trondheim, mens også Frida kom til Bodø.
Med mor går jeg mange turer, med far
lange. Maskinisten, Elveparken, Tjønndalen, Bodøsjøen, Asylsetra,
Vågøyvatnet, Kretjønna, Keiser-varden, Svartvatnet, Ramnfloget
og Jakelikollen er innenfor den korte radiusen.
På de lengre turene går vi gjerne Dyrlia og opp på Løpsfjellet eller Hjorthammar-løypa til Bestemorenga. Vi er ofte innom eller rundt Keiservarden og
Junkerfjellet. På stranda ved sørenden av Vågøyvannet liker jeg
meg godt. Svømme gjør jeg bare når jeg må. Det er skummelt.
Hvis vi går
til Keiservarden, vil jeg gjerne være en stund ved odden på
nordsida av Kretjønna. Der sitter jeg og ser utover vannet. På
motsatt side ser jeg andre hunder og folk på tur opp eller ned.
Jeg liker godt å bli fotografert når vi er ute. Da sitter jeg
helt i ro slik at bildet skal bli bra. Etterpå får jeg en
godbit.
Folkene mine sier at jeg er ei sær og
meget bestemt dame. Jeg er nå bare meg selv og i hvert fall
snill. Egentlig er jeg nokså smart. Jeg gjør som de vil når
jeg vil og er tjent med det. Heldigvis vil vil noe av det
samme nokså ofte. |